|
|
|
|
|
|
|
|
|
Begår «selvmord» flere ganger om dagen.
|
|
|
|
Tekst Berit Kvifte «Mat &Helse»
|
|
|
|
|
|
|
|
Har du prøvd å holde pusten i 2 minutter? 3 minutter, da? 4? 8? Neppe..! Men det gjør nordmannen og fridykkeren Kristijan Kike Curavic (30). Hver dag! Han begår «selvmord» opptil flere ganger om dagen. Galskap, vil mange si. Vitenskap, mener andre. Hvor mye tåler egentlig menneskekroppen, og kan man bruke erfaringene innen ekstremsport til noe fornuftig?
|
|
Ja, det kan man. Kikes «drukninger» er med på å øke sjansen for å fi nne årsaken til at barn dør i krybbedød og voksne dør i søvn grunnet tilstanden søvnapné.
− Jeg er glad for at jeg gjennom min hobby og mitt yrke kan bidra til noe nyttig, sier Kike til Mat&Helse før han forsvinner ned i dypet. Greier han å holde pusten i ni minutter
på 100 meters dyp denne gangen?
Det er beinkaldt i Djupvatnet ikke langt fra Geirangerfjorden. Isen ligger metertykk, men det hindrer ikke Kike. Han skal trene på å ta verdensrekorden. Egentlig har han slått den allerede, men de høye herrer har ikke helt blitt enige om hvordan man kan skille rekord satt i isvann kontra rekord i «lunka» vann.
− Første gang jeg «drukna», var jeg fire år og bodde i Kroatia. Jeg likte å leke i båthavna, men en dag ramlet jeg utfor bryggekanten. Jeg husker det som om det var i går. Sakte seg jeg ned mot bunnen mens jeg kun tenkte på en ting: Det var dumt at jeg ikke kunne svømme, men det skulle jeg jaggu lære meg når jeg kom opp igjen! Jeg var
«druknet», men klar i hodet i flere minutter, forteller Kike.
Til alt hell ble den lille guttekroppen oppdaget av en fi sker som straks hoppet i sjøen og fi kk ungen på land. Her ble hjertekompresjon og munn-til-munn-metoden straks satt i gang. Kike kom tilbake.
Vil bli verdensmester Etter drukningsepisoden hadde Kike ett mål: Han ville og skulle lære å svømme. Det fi kk 4- åringen ikke til. Det vil si − han greide å svømme under vann, men ikke over, som alle andre.
− Man skulle nesten tro at jeg var født med svømmehud mellom tærne så oppslukt som jeg var av vannet og det som skjulte seg under vannfl aten. Til 5-årsdagen fikk jeg dykkermaske og svømmeføtter av foreldrene mine. Så fort jeg hadde tid, hoppet jeg til sjøs! Allerede da tok jeg beslutningen: Jeg skulle bli verdens beste fridykker i alle øvelser.
Guttungen var ambisiøs, alderen tatt i betraktning. Kike trente og trente. Han tilegnet seg ulike teknikker av de eldre som levde av havet og som er en godt bevart hemmelighet som gjennom mange generasjoner har gått fra far til sønn.
− Da jeg var 10 år gammel, var jeg «yrkesdykker ». Jeg fanget blekkspruter som jeg solgte for å bidra med penger til mat. Skolen var det så som så med. Jeg hadde maska og svømmeføttene i skolesekken. Altfor ofte ble fristelsen for stor langs skoleveien som gikk ved Adriaterhavet. Jeg likte praksis bedre enn teori, sier han med et smil.
Kike er født på øya Krapanj nord for byen Split i Kroatia. I århundrer har den mannlige delen av befolkningen drevet med svampdykking.
Først på revene, generasjoner seinere på dypere farvann. På Krapanj oppstod begrepet fridykking (apnea) for 450 år siden. Mannfolka måtte stadig dypere for å plukke svamp.
Utstyret var egen kropp, som nødvendigvis måtte innstilles til å tåle store påkjenninger.
− Fridykking handler om å flytte psykiske og fysiske toleransegrenser. Da jeg var 10 år, var min personlige rekord fi re minutter under vann på 30 meters dyp, sier Kike beskjedent.
|
|
|
|
Yrkesdykkerskole
|
|
Høsten Kike ble 11 år, fl yttet familien til Oslo. Fremmed land, fremmed språk og dessuten et land hvor det «vokste» is på vannet om vinteren. Kike ble ulykkelig. Han savnet Adriaterhavet hver eneste dag. Trøsten ble Tøyenbadet. Gulroten for å holde ut i Norge var sommerferiene hjemme på Krapanj.
− Det ble bedre etter gymnaset. Da begynte jeg på Norsk Dykkerskole. Jeg ville lære meg dykkerrelatert fysiologi og anatomi. I tillegg søkte jeg kunnskap hos dykkermedisinere i inn- og utland. Det var ikke nok å kunne bruke kroppen, jeg ville vite og forstå hvorfor og hvordan med hodet, sier han, dunker seg til hodet og slår en spøk om at han vel egentlig skulle vært tilbakestående etter all pustestoppingen.
Systematisk mangel på oksygen i den videste betydning. I 1993 fant han ut at VM var dumt. Han halte i land en 4. plass og gjorde seg ferdig med mesterskap. Heretter gjaldt kun personlige rekorder. Akkurat som han hadde sett framtiden for seg da han lå på havbunnen som fi reåring.
− Jeg trente 6-9 timer hver dag. Halvparten av treningen foregikk på Tøyenbadet, resten av tiden i treningsstudioer for å trene styrke og kondisjon. Bevisstgjøring lærte jeg
med yoga og meditasjon. Det eneste jeg ikke helt var bevisst den gangen, var at døgnet hadde 24 timer og ikke 48. Jeg kollapset og havnet på sykehus. Etter dette prøvde jeg å la hvile være en del av treningen, men etter kort tid gikk jeg i bakken på nytt. Parallelt med treningen måtte jeg jo jobbe for å ha penger til mat. Det ble for mye. Det hjalp ikke med pusteteknikker for å holde tritt med regningsbunkene som stadig ble flere. I 1996 fikk Kike sin første sponsor, og han kunne sove om nettene istedenfor å jobbe som dørvakt på Oslos utesteder.
|
|
|
|
|
|
FORDELER MED MIKROORGANISMER
|
|
"Alle topp idrettsutøver er sensitive mot sykdommer / smitte / virus/ etc."
• Mikroorganismer produserer en rekke viktige mineraler, enzymer, fettsyrer og aminosyrer.
• Balanserer hormon og kolesterolnivået.
• Beskytter mot infeksjoner.
• Tar knekken på skadelige sopper og bakterier.
• Frigjør veksthormonet HGH, som forsinker aldringsprosessen og reverserer mange av problemene som er forårsaket av aldring.
• Stimulerer reparasjonsmekanismene i cellene.
• Øker antall celler i immunsystemet.
• Renser kroppen.
|
|
|
|
Legene interesserte
|
|
Kike som nå var blitt topptrent, var klar for å se hva han dugde til utenfor Tøyenbadet. Det var vinter, men hva var mer naturlig enn å hogge hull i isen og hoppe uti Oslofjorden? Med et oppbud av sikkerhet som er påbudt, firet han seg ned og opp 39 meter på 2,5 minutter. I varmt vann tilsvarer dette det dobbelte i antall meter og minutter. Med andre ord var han godt på vei inn i verdenseliten av fridykkere.
− Det er mye som skal stemme når man skal gjøre et rekorddykk. Alt må være klarert og kontrollert av politiet. Først må rekordforsøket annonseres 14 dager på forhånd. 24 timer før dykket må dybden være bestemt. Alle krav må være tilfredsstilt etter medisinske normer, forklarer Kike mens han gjør seg klar til et nytt forsøk i Djupvatnet.
|
|
|
|
|
|
 − I enden av den oppmålte linen er det festet en gjenstand – en tagg – som jeg må ha med opp. Straks jeg bryter vannfl aten, må jeg se dommeren rett i øynene. Dersom jeg
har en eneste rykning i munnviken, blir jeg disket. Dopingkontroll er en selvfølge uansett om man lykkes eller ei. I 1999 – etter at han hadde tangert en rekke verdensrekorder – gikk Kike ned i en islagt Oslofjord til 45 meter. Kroppen streika, og det ble full stans i respirasjonen. Kike hadde besvimt, men den «fysiske automatikken» gikk heldigvis sin gang. En gråblå dykker kom til overfl aten og ble halt opp, og legene konkluderte med én ting: Drukning. Med førstehjelp greide de å få liv i Kike, og han ble sendt til observasjon på sykehuset. Her ble han screenet, EEG ble målt og fl ere andre tester og målinger gjort. Funnene var interessante. Legene begynte å få en gryende interesse for «fi sken fra Kroatia». På en time kan han nøye seg med å trekke pusten 12-13 ganger. På få minutter – ved hjelp av meditasjon og yoga − greier han å senke antall pulsslag til 10 i minuttet... I «koma» Mat&Helse får overvære Kike når han går inn «koma». Fra å være et sprell levende menneske med velutviklet sans for pene damer og humor forvandles han til et slags «menneskelig reptil». Bevegelsene er langsomme – nærmest som en skilpaddes. Her må ikke noe oksygen gå til spille. Selv det å blunke krever unødig oksygen. Det er med andre ord ingen lettkledde damer til stede når Kike skal sette «pers».
− Musklene må ha bensin (oksygen) når de skal jobbe – dvs. dykke. Når jobben er gjort, dannes det CO2 (eksos). For en fridykker er det derfor viktig å lære seg å jobbe med
mindre oksygen og ikke minst å trene kroppen til å tåle mer CO2. Overalt i kroppen finnes det CO2-sensorer som hele tiden passer på og justerer CO2-nivået i kroppen. Dersom det dannes for mye CO2, besvimer man, forklarer en mann i teamet.
Kike er «helt borte» og enser ingenting rundt seg. Alt fokus er rettet mot én ting: Å hente gjenstanden som befi nner seg på 50 meters dyp i isvannet. Det tilsvarer 100 meter i varmt vann. Verdensrekorden i varmt vann er 94 meter. Kike kan med andre ord slå den, men man er foreløpig ikke blitt enige om hvordan man skal sammenlikne en rekord som er tatt i kaldt vann, med en som er tatt i varmt vann.
Men det er neppe dette Kike tenker på mens han sitter på kanten av isråken og «pækker». Det går ut på å fylle lungene maksimalt med luft samtidig som lungeveggene strekkes. Dette er trening som må gjøres i flere år.
− Et normalt menneske bruker kun 1/3 av lungekapasiteten når vedkommende puster.
Hele tiden er det 2/3 med dårlig luft i nedre del av lungene. Dersom man lærer seg å puste riktig – tømme lungene helt på utpust – øker mulighetene til å gjøre enhver jobb mye bedre. Man vil også ha det mentalt bedre.
Uansett hva man driver med av idrett eller trening, er det en klar fordel å mestre «pækking» og andre pusteteknikker. Det er mye man kan lære av fridykkere, sier teamlederen, som er usedvanlig rolig på Kikes vegne.
− Han greier det. Bare vent... Kike sitter fortsatt på isråken. Han har kun én tanke i hodet. Selv dette trener han på − kun å ha én tanke i hodet. Kike jumper uti. Etter 2 minutter og 37 sekunder er han oppe igjen etter å ha vært på 50 meters dyp. Alle funksjoner er intakt, og rekordforsøket er godkjent. Dopingtesten? Negativ.
|
|
|
|
Viktig med kosttilskudd
|
|
«Fisken fra Kroatia» er blitt seg selv igjen. Det gikk bra. Ingen drukning, bare nok et lite «selvmordsforsøk...».
− Tenk positivt! Vær høytidlig overfor deg selv, men ikke overfor andre. Hold fokus, sett deg mål, tilegn deg kunnskap, gjør dine erfaringer, vær bevisst, forstå hvor viktig ordet repetisjon er, og vær til stede i alt du gjør. Der har du oppskriften på det viktigste, sier Kike − og raper høyt. En siste rest fra lungene kommer ut.
− Kostholdet bør ideelt sett bestå av mye proteiner. Like viktig er kosttilskudd. Til tross for at jeg spiser sunt, skriker kroppen etter vitaminer, mineraler og fettsyrer. Jeg er avhengig av et oppegående immunforsvar og bruker daglig helsekostproduktet Lacto Vitale for å holde bakteriene unna. Produktet inneholder en rekke essensielle aminosyre – blant annet arginin, valin, leucin og turullin. Med de ekstreme temperaturforskjellene jeg utsetter meg for, er jeg sårbar i både øvre og nedre luftveier, og jeg er avhengig av at kroppen får hjelp til å fjerne alle giftstoffene som jeg produserer når jeg driver med yrket mitt. Siden jeg begynte å ta Lacto Vitale for halvannet år siden, har jeg ikke vært
forkjøla eller syk ett minutt, forteller Kike og hever glasset med styrkedråpene.
|
|
|
|
Har han gjeller?
|
|
Man kan saktens lure på om Kike er i nær slekt med hval, nise eller delfi n. Gutten kan jo holde det gående i en time uten knapt å puste!
− Dette er en teknikk som jeg delvis har lært av min far, som lærte det av sin far. Teknikken har jeg videreutviklet på egen hånd.
Jeg driver intervalltrening når jeg trener pusteteknikk. Holde pusten i sju minutter, ta ett minutts pustepause. Deretter holde pusten åtte minutter, ett minutts pustepause.
åtte og et halvt minutt, ett minutts pustepause.
 Dette repeterer jeg seks-sju ganger, forteller han. Mat&Helses utsendte skjønner at det ikke kan bli særlig mange magedrag i løpet av en time. Det må da være det nærmeste man kan komme å begå «selvmord» i sportslig ånd?
− Verdensrekorden i å holde pusten under vann (apnea static) er på 8,57 minutter. Offi sielt ligger jeg 10 sekunder etter med 8,48, men jeg skal slå den rekorden også! sier «menneskereptilet» skråsikkert. Det har han allerede klart under treningen. Personlig rekord er 9 minutter og 10 sekunder.
Hadde det ikke vært for at kroppens hans ser ut som en gresk guds, hadde jeg trodd at mannen hadde skjulte gjeller eller andre ventiler på kroppen...
− Det fi nnes fl ere interessante teorier om hvorfor enkelte mennesker eller folkeslag fungerer i vann nesten som om de har gjeller. Noen forskere tenker seg at milten er i stand til å lagre oksygen slik at dette lageret kan bistå lungene når disse er tømt. Tenker vi oss at vi har vært pattedyr, er teorien med miltlageret noe som vi har mistet underveis gjennom millioner av år med evolusjon.
Jeg er selv interessert i evolusjonsteori og søker stadig etter mulige forklaringer på fenomener som meg selv og andre som behersker pusteteknikken, sier Kike,
som normalt har 9 liter oksygen i lungene i hviletilstand.
Etter å ha «pækket», har han nærmere 11 liter. Et normalt menneske har maksimalt 4 - 6 liter. Tall setter av og til ting i perspektiv. Dobbelt så mye − det er mye, det!
|
|
|
|
Låner ut kroppen
|
|
Et videre perspektiv på fridykking fi kk Kike da svenske og kroatiske indremedisinere sammen med norske SINTEF (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) kastet sine øyne på ham. De har oppdaget at ved å bruke ham kan de komme nærmere et gjennombrudd i forskingen på årsaken til krybbedød hos barn, og hos voksne, friske personer som har søvnapné og som risikerer å dø mens de sover. Denne pasientgruppen har gjentatte pustestopp av ulik varighet om natten. Tilstanden kan ubehandlet føre til plutselig død.
− Selvsagt stiller jeg kroppen min til disposisjon! Det skulle bare mangle, sier Kike, som blir målt, tatt blodprøver av og ellers screenet på kryss og tvers av kroppen.
− Jeg simulerer blant annet den angivelige tilstanden som fører til uventet død under søvn. Jeg holder pusten i åtte minutter mens det blir tatt prøver av meg. Oksygenopptaket
blir målt under «pækking» og mens jeg dykker, sier fridykkeren, som pensjonerer seg om 5-6 år.
− Da har jeg belastet kroppen nok. Da er målet og drømmen å kunne bidra enda sterkere innenfor forskning. Dermed håper jeg også å skape forståelse for at ekstremsport nødvendigvis ikke bare er en egosentrisk galskap, men at det faktisk kan utnyttes positivt innenfor medisinsk vitenskap!
|
|
|
|
Tilbake
|
|
|
